 |
| Lensvik, på den tiden da man satte kornet på staur. Gården vår ligger bak åsen du ser til høyre i bild. Bildet er lånt fra Agdenes Historielag. |
År 1896 var et stort år for Lensvik: da kom både telefonen og jordbæra til bygda! Agdenes er med sine 1700 innbyggere en liten kommune, men Lensvik er allikevel blitt kjent som jordbærbygd – ikke bare i Trøndelag, men også i hele Norge. Bygdas ”røde gull” er blitt transportert herifra med lastebil, dampbåt, hurtigruta, tog og fly - både sørover og nordover, ja eksporten har til og med nådd Paris og New York! Men hvordan begynte det da? Rundt sekelskiftet 1900 var gårdsbrukene små og barnekullene store. Ti prosent av Lensviks innbyggere reiste til Amerika og for dem som ble igjen kom jordbæra som en redning. I mai 1904 rodde Lars Selbekk tre kilometer over fjorden for å få tak i jordbærsorten Abundance: en rotur som ble starten på et jordbæreventyr uten like, for i løpet av kort tid hadde de fleste i bygda en jordbæråker eller to!
 |
| Meland og Lensvik kirke. Bildet er lånt fra Agdenes Historielag. |
Bilder fra Jordbæroperaen "Såmmår tå goill", som ble spilt på Frostad Bygdetun I Lensvik under den årlige Kibnebfestivalen. Bildene er tatt av Gerdine Selbekk.
NORGES LEDENDE JORDBÆRBYGD & 50-TALLETS JENKAFORBUD.
Allerede på 30-tallet begynte man å leie inn plukkere og på 50-tallet ble Lensvik Norges ledende jordbærbygd med 180 leverandører: på det meste ble det kjørt 32 lastebiler med jordbær herifra på en og samme dag. I 1957 kom det så mange som 500 unge kvinner til bygda for å plukke bær, noe som resulterte i et veldig liv og røre, samt et forbud imot den populære dansen jenka i ungdomshuset Åsvang, fordi at gulvet rett og slett ikke holdt! Iblant ble det bråk, men i følge Ivar Selbekk, som skrevet bok om bygdas jordbærhistorie, så var det ”svært sjelden av lensmann Jensen måtte budsendes, da han måtte ta motorbåt over fjorden for å ordne opp.”
 |
| Bilde av Øvertennelen, malt i 1973 av den lokale kunstneren Ingvald Tøndel. Gården vår er den som er midt i bild. Ved siden av bildet henger forresten den første telefonen som kom til gården, med telefonnummer 1B! |
"Den dyrkede jord på Øvre Tøndel ligger på nordvestre siden av Tøndelelva, og den er meget brattlendt og tungdreven." Slik begynner teksten om Øvre Tøndel, eller Øvertennelen som vi sier, i den gamle Lensvikboka fra 1949. Det første som finnes skrevet om plassen er fra et skattemanntall fra 1645, der en mann ved navn Siffuer var oppsitteren på gården Øffer Tøndell. Navnet Tøndel sies komme fra elva som renner igjennom dalen, men skrivemåten har forandret seg gjennom tidene, fra Tanylja på 1200-tallet - et ord som man tror betyr "der man garver skinn" - til Tøndel en gang på 1700-tallet, da marken også ble delt opp til flere mindre gårdsbruk. Gården vår har vært i slekta i fire generasjoner og er blitt drevet i ti, så vidt vi vet. I 2007 hadde det vært dyrket jordbær her i hundre år!
  |
| Flyfoto over gården, fra 50-tallet. |
Det har skjedd store forandringer i landbruket og mange gårder er blitt lagt ned, både lokalt og på landsbasis, siden jordbærbygdas storhetstid på 50-tallet. Vi er blitt færre innbyggere oppe i dalen: to av husene står nå forlatt. I dag, over hundre år etter at jordbæra kom til bygda, finnes det dessverre bare en håndfull jordbærprodusenter igjen i Lensvik og vi er en av disse. Men uroe deg ikke: vi har ingen planer om å slutte! Men det hindrer ikke at tidene forandrer seg: den gamle jordbærsorten Abundance ble i sin tid byttet ut med Senga Sengana og Zephyr, men i dag er det først og fremst Korona som dyrkes her i bygda. Det var nok få som så fremfor seg at det skulle komme traktor til de bratte åkrene oppe i dalen og lenge fantes det ikke en gang bilvei imot nærmeste tettsted, Orkanger. I dag kjører vi dagplukkede bær direkte til butikker i byen hver dag under sesongen - og fra og med i dag har gården til og med fått seg blogg! Traktor har det også blitt (skjønner ikke hvordan de klarte seg uten), men åssidene er fortsatt like bratte og vi har fortsatt jordbæråkre der deler av arbeidet må gjøres til fots! Men kanskje er det akkurat det som gir Lensvikjordbæra sin søte, herlige smak? Ta deg en tur hit i sommer - kanskje kan du passe på å få med deg bygdas egen festival med Fossajazz på klippene ved Ingdalsfossen og verdens beste (og eneste?) jordbæropera - og avgjør selv! Hvem vet, kanskje snakkes vi nede ved veien, der jeg som regel sitter og selger bær om sommerdagene?
Med vennlig hilsen fra jordbærbygda,
Turid (byjenta som ble bondekone)
.JPG)
.JPG)
